Hva skal det stemmes over?
I følge den nye loven er omvalg den institusjonelle mekanismen som gir folket mulighet til å avgjøre om landets folkevalgte autoriteter skal fortsette i sine stillinger eller ei. Denne avgjørelsen blir tatt gjennom folkeavstemming, som vil bli avholdt 10. august i år.
I valget vil befolkningen bli spurt om de er enig i en videreføring av den endringsprosessen presidenten og visepresidenten leder. I tillegg skal de beslutte om de er enige i fortsettelse av politikken, handlingene og ledelsen til fylkeslederne i de ni fylkene.
Godkjenningen av loven
At senatet først nå godkjenner lovforslaget om omvalg, kommer av at maktbalansen mellom regjeringen og opposisjonen har endret seg. Regjeringen og dens motstandere har i ennå større grad blitt fastlåst i et maktspill, der ingen av partene vil gi seg. Behovet for dialog er i dag sterkt, og da særlig etter at Santa Cruz’ politiske ledelse søndag 4. mai avholdt en omstridt folkeavstemning over egenforfattede autonomistatutter.
Da senatet kunngjorde godkjenningen av lovforslaget om omvalg befant Morales seg i Santa Cruz, der han var i håp om å få i gang en dialog med sine motstandere. Det er erklært at presidenten og de ni fylkesmennene i Bolivia mandag 12. mai skal møtes til samtaler. Morales måtte tidligere enn planlagt returnere til , der regjeringen har hovedsete, for å reagere på senatets kunngjørelse av vedtaket om omvalg.
Det spekuleres i om det kom som en overraskelse på opposisjonen og senatet at Morales, allerede samme dag, uttalte at han godkjenner avgjørelsen om å gjennomføre omvalg. Etter en lovgodkjenning har presidenten myndighet til å nedlegge veto, men Morals valgte ikke å ta i bruk dette middelet. Dette til tross for at det i boliviansk media gis et bilde av at hans popularitet har sunket betraktelig siden 2005. Hans svarte på lovgodkjenningen med at han er ”Svært fornøyd og svært tilfredsstilt. Noe som jeg lenge har ønsket kommer nå til å bli fullført og vi underkaster oss det bolivianske folk”.
Media har vært fylt av denne hendelsen, og det er uenighet over hvorvidt dette er en god eller dårlig hendelse for det unge demokratiet i Bolivia. Flere uttrykker likevel at de ser dette som en måte å avklarere maktkampen på.
Det eksisterer en sterkt frykt blant opposisjonen for at det i tilknytning til omvalget vil bli innkalt til folkeavstemning over det nye grunnlovsforslaget. Flere hevder i dag at opposisjonen spiller kortet om omvalg nå for å flytte fokus og ressurser fra en eventuell avstemming om den nye grunnloven.
Flere av lederne i Santa Cruz uttrykker også frykt for at et omvalg vil ta fokus bort i fra fire fylkers avstemminger om økt selvstyre gjennom autonomistatutter.
Selvstyre og motsetninger
Selvstyrespørsmålet har i lang tid vært et omstridt tema i Bolivia, og startet som et krav fra urbefolkningen i landet. I Bolivia finner man i dag 36 ulike urfolksgrupper, som til sammen utgjør omlag 2/3 av befolkningen. I forslaget til den nye grunnloven åpnes det for økt grad av selvstyre, både til fylkene, kommunene og urbefolkningen.
Siden Morales kom til makten i 2005 har opposisjonen, som står sterkest i de fire fylkene Pando, Beni, Tarija og Santa Cruz, gjort selvstyrespørsmålet til sin kampsak. I alle de fire fylkene har det blitt utarbeidet autonomistatutter, men kun i Santa Cruz har folkevalget blitt avholdt. Dette er et folkevalg som både regjeringen, og internasjonale institusjoner som FN, EU og OAS har underkjent som grunnlovsstridig og ulovelig.
Opposisjonen jobber med utformingen av autonomistatutter for å øke sin politiske makt på fylkesnivå og for å forhindre implementeringen av grunnlovsforslaget til staten. De motstridene politiske prosjektene til regjeringen og opposisjonen fører til at det skjer få konkrete endringer på det politiske plan. Ved å gjennomføre et omvalg vil hver og en sin posisjon i politikken bli avklart, og det vil forhåpentligvis bli lettere å gjennomføre den politikken som folket ønsker.